Jeg vil synge om en helt
like kjent ved fjord og belt,
om en herre kjekk og bold,
om den tapre Tordenskjold.

Mens i vuggen han lå svøpt,
Peter Wessel var han døpt,
på fregattens skansevoll
fikk han navnet Tordenskjold.

Atten barn gikk frem på rad
hos hans far i Trondhjems stad:
Døtre seks og sønner tolv;
men kun én ble Tordenskjold.

Nål i hånd han hadde fått,
men det våpen var for smått.
På kanoner fikk han hold:
«De går an!» sa Tordenskjold.

En gang på den svenske strand
gikk han med sitt folk i land.
Ryttere bak knaus og koll
lurte der på Tordenkjold.

En dragon stakk hånden frem,
men han trakk den aldri hjem.
Han ham trodde i sin vold.
«Den gang ei!» sa Tordenkjold.

Tordenskjold i sjøen sprang,
kulene omkring ham sang.
Gjennom bølgen dyp og kold
svømte Peter Tordenskjold.

Tordenskjold han var polisk,
gikk omkring og solgte fisk.
Fienden bak sin egen voll
narret ble av Tordenskjold.

Dynekil og Gøteborg
mintes lenge ham med sorg.
Svenske barn ham holdt for troll,
de ble skremt med Tordenskjold.

All hans manndom og bedrift
kan ei stå i dette skrift.
Eventyr i hundrefold
er fortalt om Tordenskjold.

Rask han vokste opp på val
fra matros til admiral.
Ingen glans og ære gold
fikk dog makt med Tordenskjold.

Svik kom ei hans hjerte nær
før det følte nidings-sverd.
Spiller-kården, lumsk og kold,
livet tok av Tordenskjold.

For sin synd av hjertens grunn
ba han i sin siste stund,
ga sin sjel så Gud i vold.
Sådan døde Tordenskjold.

Skal til kamp på bølgens topp
flaggets kors i stavnen opp,
gid der bak den røde fold
sto en helt som Tordenskjold!