Stilt under vinternatts frostklare sti
strømmer tonene mot meg fra stjernenes hær.
Og tonene blir til en skjønn melodi
som blir din før den glider forbi.
Ta Nordlandsnetter i favn, om du kan,
som det vakreste du øyner i verden.
En himmel flammer i nordlysets brann
over drømmenes eventyrland.
La hvitkledte fjelle i måneskinnsdrakt
få varme ditt hjerte og si
at Nordlandsnetters fortryllende prakt
vel er vakrest av all poesi.
Engang skal komme en sommerglad stund,
og i kveldsolens glans skal du fange den inn.
Det toner fra havskjær,
fra holmer og sund
i sin drømmende, nattstille blund.
Ta Nordlandsnetter i favn, om du kan,
som det vakreste du øyner i verden,
der hvite seil stevner ut ifra land
inn i solgullets evige brann.
Så lytt da til tonen som skjønnhet har brakt,
til solbris som smyger forbi.
For Nordlandsnetters fortryllende prakt
er vel vakrest av all poesi.
~Sveinulv Jarnæss~